Tid e et abstrakt begrep som i hovedsak bli brukt som en betegnelse for hendelsans konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid. Hvis tid meines som tidspunkt måles den i år, måneda, uka, daga, minutta å sekunda, og bli angitt ved klokkeslett, avhengi av kordan tidsberegning som bli brukt. Tid kan åsså bety intervallet mellom to hendelsa. SI-enheten for tid e sekund (S). Tid kan åsså vis til et spesifikt øyeblikk i tida, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid, eller betegn ei særegen tid, som gjentar sæ.
Tid e et veldi omdiskutert abstrakt begrep, å har vært å e gjenstand før diskusjon innafor religion, filosofi og vitenskap. I moderne fysikk går man bort fra konsepte om absolutt tid, å ifølge relativitetsteorien e samtidighet et relativt begrep.
Tid betraktes som nokka som stadig e i bevegelse, å som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra di tre romlige dimensjonan kan man ikke beveg sæ fritt i tid, men e bunde til å følg tidas strøm eller flyt. Man kan imidlertidig stadfest tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.
Hendelsa tillegges tidspunkta, gitt i år, måneda, uka, daga, tima, minutta å sekunda etter gitt hendelse. Når mange tidspunkta måles i forhold til samme referansehendelse, kan man kall d en kalender. Den kalendern som brukes mest i verden i dag e den gregorianske kalendern som blei innført av pave Gregor XIII i 1582. Denne kalenderen har Jesus’ på den tid antatte fødsel som referansehendelse; å alle hendelsa måles deffør i tidsenheta etter denne ene hendelsen.
Jordas dreining om sin egen akse e såppass konstant at den har i hele menneskets historie blitt brukt som en tidsmåler, å en dag e tida jorda bruka på éi omdreining. Rotasjonen har som regel ikke blitt målt direkte, men ved å se på sola sin tilsynelatanes bevegelse over himmeln. Jorda går åsså i bane rundt sola med en relativt konstant periode. Den her perioden defineres da som et år. Et år e delt inn i tolv måneda, å månedan e delt inn i et forskjellig antall daga, fra 28 til 31. Dagan e delt inn i 24 tima, å en time e delt inn i 60 minutta. Et minutt e igjen delt inn i 60 sekunda. Med innføringa av et standardsystem før tid å lengde, SI, blei åsså sekundet standarisert. Definisjonen på et sekund e;
«Et sekund er varigheten av 9.192.631.770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for cesium 133-atomet ved temeraturen 0 Kelvin.»
Minutte, timen å dagen e «ikke-SI» enheta fordi dem ikke bruka desimalsysteme, å åsså på grunn av behove før skudd-sekund. Dem e imidlertid offisielt akseptert brukt med International System. D e ikkeno fast forhold mellom sekunda og måneda eller år sia måneda å år har signifikante variasjona i lengde.
Justervesenet hjempe til me å oppretthold den korrekte definisjonen på sekundet ved bruk av fleire atomur. Norge har slutta sæ til den internasjonale standarden ISO 8601 som skrivemåte før dato å tid.
Innafor fagdisiplinen histore e tid et vikti begrep, å da oftest som et mål på NÅR i historien at en hendelse fant sted. Til d her brukes kalendersystemet. Kausalitet e åsså et vikti begrep innafor historie, da man ofte e opptatt av å undersøk ka som forårsaka en gitt historisk hendelse.
Man kan si at en hendelse inntreff etter en anna hendelse. Videre kan man mål kor lenge en hendelse inntreff etter en anna, som bli tidsdifferasen mellom di to hendelsan. En måte å definer begrepet ETTER på, e basert på antagelsen om kausalitet; menneskehetas streben etter å øk forståelsen og å mål tid gjennom å utarbeid kalendera å klokka. Den kunnskapen har vært ei stor drivkraft før vitenskapelige oppdagelsa.
Sitata om tid;
«Hva er tid? Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» Augustin av Hippo
«Tid er den beste læreren; desverre dreper den alle sine studenter.» Ukjent
«Tiden går ikke, den kommer» Cafe Tids slagord
«Tiden leger alle sår» Ukjent
«Tid er penger» Benjamin Franklin
«Tid er det du måler med en klokke» Albert Einstein
«Tid er det som hindrer alt fra å skje på én gang» Ukjent
Åja, Heia.